Det er fristende å bruke no-reply i nyhetsbrev for å tvinge kundene gjennom responsskjemaer. Men bør du det?
Stenger dialogen ute
Store selskaper kan drukne i spam. Derfor ønsker de at henvendelser skal skje via skjemaer med avkrysningsvalg for temaer og problemstillinger slik at henvendelsen kommer frem til riktig person. Men er det kundevennlig?
For å få til en god kundedialog, bør det være lett for kunden å ta kontakt. De fleste henvendelsene fra et nyhetsbrev eller reklamebrev vil naturlig nok handle om tilbudene eller artiklene i e-posten. Da burde man ha åpnet for at kundene kan ta kontakt ved å trykke «svar» i e-posten.
Ulemper ved no-reply
Generelt har avsender med navnet no-reply større risiko for å bli tatt av spamfilter. Bruker du no-reply, vil e-posten din altså aldri komme frem til en rekke mottakere.
Flere e-post-programmer er også skrudd sammen slik at dersom man svarer på en e-post, vil programmet anse avsenderen som trygg. Bruker du no-reply i nyhetsbrevene dine, går du glipp av muligheten for å bli ansett som en trygg avsender. Dermed vil du være mulig mat for spamfilteret hver eneste gang du sender ut nyhetsbrev.
Strategier, tips og triks rett til deg!
Meld deg på vårt nyhetsbrev, så holder vi deg oppdatert – helt gratis.
Se hvordan vi behandler personopplysninger.
Et selskap som bruker no-reply, mister også viktige tilbakemeldinger. No-reply kan også bety at færre åpner e-posten. Det kan også bety flere avmeldinger og flere klager, ifølge undersøkelser.
System i henvendelsene
Spørsmålet om no-reply er ikke helt sort hvitt. Ved enorm pågang av kundehenvendelser er det fristende å lose alle kundene inn i skjemaer slik at alle henvendelser havner i en database for oppfølging. Da må man samtidig stenge muligheten for å sende e-post, blant annet må man innføre no-reply.
Men generelt synes vi at du som markedsfører bør unngå no-reply. Gjør det lettest mulig for kunden å ta kontakt.
Lov å sende e-post likevel
Noen selskaper oppfordrer mottakeren til å sikre at selskapets e-poster kommer frem til mottakeren. Det skal gjøres ved at mottakeren skal legge no-reply-adressen til i sin mappe med kontakter i e-postprogrammet.
Man får dermed inntrykk av at selskapet ønsker monolog og ikke dialog. Det er jo et paradoks å legge no-reply som en kontaktperson i adresseboken.
Neste lenke lyder heldigvis: «Kontakt oss». Det viser seg at lenken gir tillatelse til sende e-post til selskapet likevel. Hva er da poenget med no-reply i starten? Antagelig har det vært flere nyhetsbrev-kokker over flere år og så har det blitt litt rot.