Regler for tilgjengelighet i Norge og EU

Tilgjengelighet handler i bunn og grunn om at alle skal kunne delta. Uansett funksjons­evne skal vi kunne bruke de samme digitale og fysiske løsningene uten hindringer.

Med tilgjengelig­­hets­­direktivet (EAA) og web­­direktivet (WAD) stiller EU og Norge tydelige krav. Det høres (og er) både tørt og teknisk ut, men dette er verktøy som skaper ekte inkludering. Litt forståelse av prinsippene kan løfte både opplevelsen for brukerne og kvaliteten på det du lager.

Grunnleggende prinsipper

Universell utforming handler om å skape løsninger som faktisk fungerer for alle. Grunnlaget bygger på fire enkle, men viktige prinsipper: at løsningen skal være mulig å oppfatte, mulig å betjene, forståelig og robust. Disse verdiene er kjernen i internasjonale standarder som WCAG, og de ligger til grunn for hvordan vi designer digitale tjenester som inkluderer.

I Norge er prinsippene forankret i Forskriften om universell utforming av IKT, om skal sikre at digitale tjenester ikke skaper unødvendige barrierer for brukerne.

👉 Les mer om universell utforming på nett.

EUs tilgjengelegheits­direktiv (EAA)

EAA (Accessibility Act) er et EU-regelverk som stiller krav til universell utforming av utvalgte produkter og tjenester.

Direktivet gjelder blant annet for:

• Elektroniske kommunikasjons­tjenester, audiovisuelle medie­tjenester og transport­tjenester.
• Bank­tjenester, e-bøker, e-handel og ulike digitale terminaler (som betalings­terminaler og lesebrett).

Produsenter, importører og tjeneste­tilbydere er ansvarlige for å sikre at kravene oppfylles. Produkter som følger kravene kan CE-merkes.

EAA bruker den såkalte «nye metoden», der selve direktivet setter overordnede tekniske krav, mens detaljerte løsninger beskrives i harmoniserte standarder. Kravene dekker blant annet tilgjengelig informasjon, bruker­vennlig betjening, emballasje og kunde­støtte.

Det finnes visse unntak – for eksempel dersom kravene utgjør en uforholds­messig byrde eller krever vesentlig endring.

EUs web­direktiv (WAD)

WAD (Web Accessibility Directive) gjelder for offentlige nett­­steder og apper i EU/EØS. Det er innført i Norge og trådte i kraft for offentlig sektor 1. februar 2023. Målet er klart: offentlige digitale tjenester skal være åpne, forståelige og brukbare for alle innbyggere, uansett forut­setninger.

Kort fortalt stiller WAD flere konkrete krav offentlige virksom­­heter må følge:

• Tilgjengelighet­s­erklæring som viser hvor godt nett­­stedet eller appen faktisk oppfyller kravene.
• Sørge for at intranett og ekstranett som lanseres eller oppgraderes etter 2023 følger kravene.
• Sikre at forhånds­­innspilt video er tekstet og syns­­tolket, slik at alle kan få med seg innholdet.

Disse kravene gjør ikke bare løsninger mer tilgjengelige, de gjør dem bedre for alle.

WCAG 2.1-standarden

WCAG 2.1 er den viktigste standarden for tilgjengelige nettsteder og apper. Den er utviklet av W3C og ligger til grunn for både EU-regler og norsk lov.

Standarden bygger på fire prinsipper: Innholdet skal være mulig å oppfatte, mulig å betjene, forståelig og robust. Disse er delt inn i testbare krav på tre nivåer: A, AA og AAA, der A og AA er minimumskrav.

I Norge må:

• Offentlig sektor følge 48 krav
• Privat sektor følge 35 krav

Eksempler på krav:

• Bilder skal ha alt-tekst som beskriver innholdet for skjermlesere.
• Kontrastforhold mellom tekst og bakgrunn skal være minst 4.5:1 (AA).
• Alt innhold skal kunne brukes med tastatur, uten krav om mus eller pekeenhet.

WCAG 2.1 er bakoverkompatibel med WCAG 2.0, og gjør digitale tjenester mer inkluderende, til fordel for alle brukere.

Hva gjelder i Norge?

I Norge gjelder universell utforming på flere nivåer:

• Likestillings- og diskrimineringsloven med forskrift om universell utforming
• Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger for digitale tjenester
• Implementeringen av WAD, og etter hvert EAA gjennom EØS

Selv om regelverkene definerer minimumskrav, bør universell utforming være en kontinuerlig del av design- og utviklingsprosessen. Når EAA trer i kraft, vil kravene også omfatte flere produkter og tjenester utover det som allerede dekkes av dagens IKT-forskrift.