Regler for tilgjengelighet i Norge og EU

Tilgjengelighet handler i bunn og grunn om at alle skal kunne delta. Uansett funksjons­evne skal vi kunne bruke de samme digitale og fysiske løsningene uten hindringer. Gjennom regelverk som tilgjengelighets­direktivet (EAA) og web­direktivet (WAD) stiller nå EU og Norge tydeligere krav enn noen gang. De setter rammene for hvordan produkter, tjenester og digitale flater skal utformes – slik at inkludering blir en del av selve designen, ikke bare en ettertanke.

Grunnleggende prinsipper

Universell utforming handler om å skape løsninger som faktisk fungerer for alle. Grunnlaget bygger på fire enkle, men kraftfulle prinsipper: at løsningen skal være mulig å oppfatte, mulig å betjene, forståelig og robust. Disse verdiene er kjernen i internasjonale standarder som WCAG, og de ligger til grunn for hvordan vi designer digitale tjenester som inkluderer.

I Norge er prinsippene forankret i Forskriften om universell utforming av IKT, om skal sikre at digitale tjenester ikke skaper unødvendige barrierer for brukerne.

👉 Les mer om universell utforming på nett.

EUs tilgjengelegheitsdirektiv (EAA)

EAA (Accessibility Act) er et EU-regelverk som stiller krav til universell utforming av utvalgte produkter og tjenester.

Direktivet gjelder blant annet for:

• Elektroniske kommunikasjonstjenester, audiovisuelle medietjenester og transporttjenester.
• Banktjenester, e-bøker, e-handel og ulike digitale terminaler (som betalingsterminaler og lesebrett).

Produsenter, importører og tjenestetilbydere er ansvarlige for å sikre at kravene oppfylles. Produkter som følger kravene kan CE-merkes.

EAA bruker den såkalte «nye metoden», der selve direktivet setter overordnede tekniske krav, mens detaljerte løsninger beskrives i harmoniserte standarder. Kravene dekker blant annet tilgjengelig informasjon, brukervennlig betjening, emballasje og kundestøtte.

Det finnes visse unntak – for eksempel dersom kravene utgjør en uforholdsmessig byrde eller krever vesentlig endring.

Direktivet trådte i kraft i EU 28. juni 2025. I Norge (gjennom EØS) er implementeringen under arbeid, men virksomheter som leverer til EU-markedet må allerede forholde seg til kravene.

EUs webdirektiv (WAD)

WAD (Web Accessibility Directive) gjelder for offentlige nettsteder og apper i EU/EØS. Det er innført i Norge og trådte i kraft for offentlig sektor 1. februar 2023.

WAD krever blant annet:

• tilgjengelighetserklæring for hvert nettsted og app.
• Intranett og ekstranett som lanseres eller oppgraderes etter 2023 følger kravene.
• Teksting og synstolking av forhåndsinnspilt video.

Teknisk bygger WAD på standarden EN 301 549, som igjen henviser til WCAG 2.1 nivå A og AA. Dette sikrer et felles europeisk grunnlag for digital tilgjengelighet.

WCAG 2.1-standarden

WCAG 2.1 (Web Content Accessibility Guidelines) er den internasjonale standarden for hvordan nettsteder og apper skal gjøres tilgjengelige. Den er utviklet av World Wide Web Consortium (W3C) og ligger til grunn for både EUs og norsk lovgivning.

Standarden bygger på fire prinsipper: innholdet skal være mulig å oppfatte, mulig å betjene, forståelig og robust. Disse prinsippene er delt inn i testbare kriterier på tre nivåer – A, AA og AAA – der A og AA er minimumskrav i lovverket.

I Norge må offentlig sektor oppfylle 48 av kriteriene i WCAG 2.1, mens privat sektor følger 35. Eksempler på krav er:

• Bilder skal ha alternativ tekst slik at skjermlesere kan formidle innholdet.
• Kontrast mellom tekst og bakgrunn skal være minst 4,5:1.
• Alt innhold skal kunne brukes med tastatur, uten krav om mus.

WCAG 2.1 er bakoverkompatibel med WCAG 2.0, og løsninger som følger den nye standarden oppfyller også den gamle. Å følge WCAG gir bedre tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser – men også bedre brukeropplevelse for alle.

Hva gjelder i Norge?

I Norge gjelder universell utforming på flere nivåer:

• Likestillings- og diskrimineringsloven med forskrift om universell utforming
• Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger for digitale tjenester
• Implementeringen av WAD, og etter hvert EAA gjennom EØS

Selv om regelverkene definerer minimumskrav, bør universell utforming være en kontinuerlig del av design- og utviklingsprosessen. Når EAA trer i kraft, vil kravene også omfatte flere produkter og tjenester utover det som allerede dekkes av dagens IKT-forskrift.